onsdag 6. mai 2015

Skolebiblioteket i den digitalt kompetente skolen

I februar fikk vi i oppgave å se på hvordan skolebiblioteket passer inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent. Ola Erstad har laget en modell av hvordan forskjellige betingelser påvirker skolens arbeid med digital kompetanse, og vi skulle se skolebiblioteket i forhold til denne modellen.
IMG_2569.JPG
Erstad, Ola: Digital kompetanse I skolen, Universitetsforlaget, 2010


Hvordan passer skolebiblioteket inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent? På alle områder. Det kan regnes som en del av optimal infrastruktur, det inngår i fleksible rammevilkår og arbeidsmiljø. Skolebiblioteket kan og bør bidra til læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt, sette elevene i stand til å være aktive kunnskapsprodusenter og jobbe med innovative digitale læringsressurser. Disse faktorene kan til en viss grad oppfylles uavhenging av de to siste, helhetlig strategiarbeid hos ledelsen og visjonære styringsdokumenter. Men uten at skolebiblioteket ses i sammenheng med den digitalt kompetente skolen i ledelsens strategiarbeid og i styringsdokumentene, visjonære eller ikke, vil ikke skolebiblioteket ha den gjennomslagskraften jeg mener det kan ha i den digitalt kompetente skolen.

Jeg tenker at om skolen ønsker å jobbe systematisk og målretta med den digitale kompetansen og sette i gang et utviklingsarbeid på området, så vil de ha mye å tjene på å tenke at skolebiblioteket er en av drivkreftene i utviklingsarbeidet. Skolebibliotekaren har kontaktflater mot alle elever og ansatte, kan bevege seg fritt mellom fagområder, seksjoner og studieretninger og kan være en stor ressurs i utviklingsarbeidet. Det forutsetter at ledelsen involverer og inkluderer skolebibliotekaren/skolebiblioteket i det helhetlige strategiarbeidet og gir det plass i styringsdokumentene. Er ikke infrastrukturen på plass eller rammevilkårene fleksible nok (for eksempel for liten stillingsprosent, for stor arbeidsmengde på andre områder), går det ikke. Men om  man får til et samarbeid rundt Erstads modell om betingelser for en digitalt kompetent skole er jeg overbevist om at skolebiblioteket kan være et verktøy for ledelsen til å drive fram utviklingen. 

Og en betingelse som ikke kommer til syne i modellen, sannsynligvis fordi den er underforstått og selvsagt - den digitalt kompetente skole må i alle områder understøtte læringsarbeidet. Det er ekstra viktig å huske på for skolebiblioteket. Ingenting av det vi driver med av utviklingsarbeid eller arbeid med læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt eller elevens som aktive kunnskapsprodusenter eller noe som helst, skal ha andre mål enn å støtte læringen. I det øyeblikket digital kompetanse blir noe "i tillegg til" undervisningen / noe som de pusler med på biblioteket / noe som ledelsen tvinger oss til, da er vi på villspor. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar