Oppsummering - har jeg lært noe?

Vi er blitt bedt om å evaluere studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid, av både Nyweb - som tilbyr kurset i samarbeid med UiS og fylkene som har bestilt studiet og for min del, betalt halvparten av studieavgiften for meg som student i Buskerud. Evalueringene var utformet litt forskjellig, men i hovedsak spør de jo om det samme - hvordan har det vært? Og det har jo flere spurt om, hvordan har egentlig studiet vært? Tja - vil du ha det korte svaret eller det lange?

Det korte svaret er - veldig bra! At det er opprettet et studiepoenggivende studie ved et studiested som i hovedsak utdanner lærere, og at fylket mitt har satt seg ned og tenkt gjennom hvilken kompetanse de vil at jeg som skolebibliotekar skal ha, og så har bestilt et studie for at jeg skal få den kompetansen - det er jo fantastisk! OK - det var kanskje en veldig lang setning til å være et kort svar. Men jeg har et lengre svar også. 

Det lange svaret blir kanskje at JA - det er en fantastisk god idé. Men som vanlig når vi jobber med skolebibliotek, så er det mangel på fagfolk og forskere som faktisk kjenner feltet og kan vise oss hvordan vi bør jobbe for å spille en rolle i elevenes læringsarbeid. Nyweb kjenner skolen, men ikke skolebibliotekene. De er gode på digitale verktøy i skolen, men vender spørsmålet og ber meg selv finne ut hvordan skolebiblioteket passer inn i den digitale skolen.

Det er for så vidt ikke en mangel ved studiet. For skolebibliotekene er veldig forskjellige, har helt forskjellige rammer og vi skolebibliotekarer velger forskjellige måter å drive skolebibliotek på. Og denne forskjelligheten er jo både det fantastiske og det forferdelige for skolebibliotekene. For noen skoler og skolebibliotekarer synes det er helt ok å drive et skolebibliotek som ordner med lærebøker og andre administrative oppgaver. Noen satser alt på litteraturformidling eller kulturvirksomhet. Noen jobber mest med informasjonskompetanse og vil bare være digitale. De fleste prøver å få til alt, med få ressurser og varierende kompetanse. Mange er bibliotekarer, med tre år på høyskole i bagasjen. Noen har forskjellige tilleggsutdannelser. Noen er kanskje lærere. Vi jobber i tillegg på veldig forskjellige skoler, og det bør være forskjell i hvordan skolebibliotekene jobber fra små skoler til store, og fra yrkesfagskoler til rene studiespesialiserende. Skolene er forskjellige, noen har ledelse som inkluderer skolebibliotekene i utviklingsarbeidet ved skolen, andre skoler gjør det i mindre grad. Hvor vil jeg? Si det. Jeg ser iallfall at å undervise 30 skolebibliotekarer med så forskjellige forutsetninger må være utfordrende.

Så hva har jeg lært?

En av de første oppgavene vi fikk var å presentere oss, si noe om rammene for skolebiblioteket vårt og fortelle om "kjepphestene" våre. (Jeg har delt min presentasjon her.) Også seinere refleksjonsoppgaver har gitt meg muligheten til å reflektere over min skole og mitt skolebibliotek, samtidig som jeg har fått lese og diskutere hvordan kollegaene mine har det. Og det er lærerikt! 

Jeg har skrevet en prosjektoppgave om hvordan skolebiblioteket kan bruke wiki. Jeg har skrevet eksamensoppgave om informasjonskompetanse og literacy. Jeg har lært hva literacy er, det er nemlig ikke å kunne lese og skrive, som jeg kanskje trodde før. Selv etter å ha levert eksamensoppgave om begrepet er jeg ikke helt sikker på hva det er, men det er iallfall de ferdighetene du trenger for å tilegne deg kunnskap. Og gjerne også måten du forholder deg til kunnskapen, dine literacy-praksiser. Og informasjonskompetanse er en av disse tilgangs-kompetansene, noen av de ferdighetene du trenger for å forstå verden. Og skolebiblioteket, ja, vi kan bidra til å gjøre elever informasjonskompetente, og dermed hjelpe dem til å lære og forstå alt de trenger her i livet.

Jeg anbefaler altså studiet - absolutt! Neste år har de kanskje fått bukt med noen barnesykdommer, tatt bort Google reader-foredraget og plukka opp noen flere gode praksiseksempler fra skoler som bruker skolebiblioteket planmessig til å øke elevenes læringsarbeid. Jeg håper absolutt på at det blir en modul 2 i studiet, gjerne en som går mer inn i hvordan jeg kan veilede elevene både en til en i skolebiblioteket og i klasse-situasjoner. Jeg er jo ikke bare bibliotekar. Jeg er skolebibliotekar, og da må jeg lære meg ganske mye om å være lærer også, skal jeg ha en jobb i den digitaliserte framtida. Flytte bøker og hysje på lesesalen er heldigvis ikke etterspurt kompetanse i skolen i 2015. 

Pensum og lesetips

Pensumlista på studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid  er full av godbiter for den som er interessert i digital skoleutvikling og skolebibliotek. 

Mine favoritter fra pensum og mitt selvvalgte pensum:

Marte Blikstad-Balas - Det digitale klasserommet: Oppdatert på fag eller Facebook.  
og Blikstad-Balas sammen med Høgenes - Wikipedias inntog på kildelista-  holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst. 

NIFU-rapporten Evaluering av program for skolebibliotek - innledningen og kapittel 1 må leses av alle som bryr seg om skole og skolebibliotek. Forskningsbasert oppsummering av alt hva skolebibliotek er og kan være.

Louise Limberg og Lundhs antologi om Skolbibliotekets roller i förandrade landskaper og Limbergs bok Skolbibliotekts pedagogiske roll Begge er tilgjengelige i PDF, og bør leses.

Rune Krumsvik, Ola Erstad, Leif Harboe og Svein Østerud er også forfattere på lista. Og en bok jeg har brukt mye - Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole, av Karl Henrik Flyum m. fl, Universitetsforlaget 2011.

Udir.no er også selvsagt lesestoff - læreplaner, rammeverk for grunnleggende ferdigheter, den generelle delen av læreplanen, vurdering for læring og mye mer.

Så bare sett i gang og les, bibliotekarer!

Skolebiblioteket i den digitalt kompetente skolen

I februar fikk vi i oppgave å se på hvordan skolebiblioteket passer inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent. Ola Erstad har laget en modell av hvordan forskjellige betingelser påvirker skolens arbeid med digital kompetanse, og vi skulle se skolebiblioteket i forhold til denne modellen.

Erstad, Ola: Digital kompetanse I skolen, Universitetsforlaget, 2010

Hvordan passer skolebiblioteket inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent? På alle områder. Det kan regnes som en del av optimal infrastruktur, det inngår i fleksible rammevilkår og arbeidsmiljø. Skolebiblioteket kan og bør bidra til læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt, sette elevene i stand til å være aktive kunnskapsprodusenter og jobbe med innovative digitale læringsressurser. Disse faktorene kan til en viss grad oppfylles uavhenging av de to siste, helhetlig strategiarbeid hos ledelsen og visjonære styringsdokumenter. Men uten at skolebiblioteket ses i sammenheng med den digitalt kompetente skolen i ledelsens strategiarbeid og i styringsdokumentene, visjonære eller ikke, vil ikke skolebiblioteket ha den gjennomslagskraften jeg mener det kan ha i den digitalt kompetente skolen.

Jeg tenker at om skolen ønsker å jobbe systematisk og målretta med den digitale kompetansen og sette i gang et utviklingsarbeid på området, så vil de ha mye å tjene på å tenke at skolebiblioteket er en av drivkreftene i utviklingsarbeidet. Skolebibliotekaren har kontaktflater mot alle elever og ansatte, kan bevege seg fritt mellom fagområder, seksjoner og studieretninger og kan være en stor ressurs i utviklingsarbeidet. Det forutsetter at ledelsen involverer og inkluderer skolebibliotekaren/skolebiblioteket i det helhetlige strategiarbeidet og gir det plass i styringsdokumentene. Er ikke infrastrukturen på plass eller rammevilkårene fleksible nok (for eksempel for liten stillingsprosent, for stor arbeidsmengde på andre områder), går det ikke. Men om  man får til et samarbeid rundt Erstads modell om betingelser for en digitalt kompetent skole er jeg overbevist om at skolebiblioteket kan være et verktøy for ledelsen til å drive fram utviklingen. 

Og en betingelse som ikke kommer til syne i modellen, sannsynligvis fordi den er underforstått og selvsagt - den digitalt kompetente skole må i alle områder understøtte læringsarbeidet. Det er ekstra viktig å huske på for skolebiblioteket. Ingenting av det vi driver med av utviklingsarbeid eller arbeid med læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt eller elevens som aktive kunnskapsprodusenter eller noe som helst, skal ha andre mål enn å støtte læringen. I det øyeblikket digital kompetanse blir noe "i tillegg til" undervisningen / noe som de pusler med på biblioteket / noe som ledelsen tvinger oss til, da er vi på villspor. 

Presentasjon og kjepphester

En av oppgavene på studiet var å presentere meg selv og rammene for mitt arbeid. Det var veldig nyttig å lese mine medstudenters presentasjoner. Vi har mye felles, og mye er forskjellig. Jeg skulle gjerne sett alle presentasjonene publisert! Men her er iallefall min, i 3 punkter - presentasjon, rammevilkår og kjepphester. 

1 - Presentasjon. 

Jeg er Mari Hopland, bibliotekleder på Rosthaug videregående skole siden april 2014. Bachelor i bibliotek og informasjonsvitenskap fra HiO i 2006, før det et mellomfag i fransk. Leder av Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole.

2 - Rammevilkår. 

Rosthaug videregående skole er en kombinert skole med ti studieretninger, både studieforberedende og yrkesforberedende linjer fordelt på to studiesteder, Rosthaug (500 elever) og Buskerud (200 elever). Ca 700 elever og 170 ansatte. 2,1 årsverk i biblioteket,  fordelt på meg, 100% bibliotekleder og en assistent 50% på studiested Rosthaug, og en bibliotekar 60% med arbeidssted på skolens andre studiested Buskerud. Biblioteket på Rosthaug er åpent fra 8-15.15 hver dag, dvs i skolens undervisningstid. Biblioteket på studiested Buskerud er åpent tre dager i uka, 8-15.15. I 2015 er jeg i foreldrepermisjon, og mine to kollegaer har begge økt stillingene til 100% og klarer seg uten meg. 

Jeg deltar fast i på møter i norsk-seksjonenen, men er også på seksjonsmøter i andre seksjoner/avdelinger ved behov. Var på runde til både fellesfagene og studieretningene ved skolestart. Blir tatt godt imot. Organisatorisk er skolebiblioteket plassert under opplæringsleder (avdelingsleder) med ansvar for norsk, språk og bibliotek. Jeg deltar på  kurs/møter/planlegging sammen med pedagogisk personale ved skolen, og både formelt og uformelt er jeg en del av kollegiet.

3 - Kjepphester. 

Fram til jeg startet i april har skolebiblioteket på Rosthaug i stor grad vært en boksamling, med sporadisk samarbeid med lærere. Jeg jobber for å endre på det, at skolebiblioteket skal være en læringsarena for elevene og samarbeidspartner i planlegging og gjennomføring av undervisningen. 

Skolebiblioteket er her for at elevene våre skal lære mer, og lære bedre. Leseferdigheter er viktig, alle elevene måre må kunne lese. Det kan de ikke. Det vil jeg jobbe med lærerne for å øke. Og der bøkene i biblioteket før var det opplagte stedet å hente kunnskap utenom læreboka, er det ikke lenger sånn. Det betyr ikke at jeg skal svare -Nei, det har vi ikke noe om, når elevene spør om oppdaterte byggeforskrifter eller ebolakrisen. Det betyr at jeg kan hjelpe dem og lærerne å finne fram på nett, finne kunnskap der den er. Og forstå den og bruke den fornuftig og riktig, ved hjelp av blant annet kildekritikk og kildebruk. Biblioteket har altså minst to hoder - lesing på den ene skulderen, og læring, kunnskap og informasjon på den andre. Det er det jeg mener med utvikling fra boksamling til læringsarena, som nok er min kjepphest nr 1.