Torsdag 6.november 6.november var det oppstartsamling for studiet Skolebibliotekets rolle i elevenes læringsarbeid. Her er min oppsummering av dagen, mest som en rydding i notater og tanker. Kanskje jeg skal kalle det min læringsstrategi? Skriv det ned, publiser, så husker jeg det sikkert bedre. Og kanskje noen andre plukker opp et og annet også.
30 skolebibliotekarer fra Buskerud, Akershus Hedmark og Oppland var i alle fall veldig klare for å sette i gang med ei spennende videreutdanning torsdag morgen. Bengt Jacobsen, leder for seksjon for opplæring i Akershus fylkeskommune ønsket oss velkommet og åpnet studiet. Han var imponert over innholdet i studiet, og var glad for sterkt fokus på samarbeid mellom skolebibliotekar og lærer. Han understreket den viktige rollen skolebibliotekarene kan spille i den digitale skolen, og håpet studiet kan være med å utjevne forskjellene i den rollen skolebibliotekaren har (eller tar) på hver enkelt skole.
Så var det klart for vår første forelesning: Kunnskapsorganisering i digitale medium med Arne Olav Nygard. En lærerik forelesning og jeg fikk lyst til å lære mer! Jeg tok notater i google-docs sammen med Rigmor Plikk, Åsne Hestnes og Siv Marit Ersdal, og har forkortet og ryddet opp litt hvis noen flere vil se her.
Så spiste vi lunsj. Som alltid noe av det mest interessante på sånne samlinger. Jeg savner alltid mer tid til å snakke med kollegaer, utveksle erfaringer og høre hva andre gjør. Og det fikk jeg gjort i lunsjen. Jeg snakket blant annet varmt om å gå i fra biblioteket. La det stå åpent og selvbetjent mens jeg gjør andre ting. For eksempel spiser lunsj og videreutdanner meg. Elever stjeler faktisk ikke, min erfaring er at de viser seg tilliten verdig og behandler biblioteket eksemplarisk enten jeg er der eller ikke. Så får det heller være at servicen av og til blir dårlig. Hvis jeg skal være “bundet til skranken” hele bibliotekets åpningstid blir det ikke mye undervisningsarbeid eller tid til samarbeid med lærere og utvikling av biblioteket.
Etter lunsj fikk vi presentert undervisningsopplegget. Nye forelesninger og refleksjonsoppgaver annenhver uke. En prosjektoppgave vi kan jobbe med i grupper eller selvstendig fra før jul og fram til mars. En individuell hjemmeeksamen i april. Dette ser spennende og overkommelig ut! Vi ble beroliget på at dette skal la seg kombinere med jobb, og at alle oppgavene skal kobles tett på egen praksis og arbeidssted.
Og det var sikkert flere enn meg som var spent på hvordan universitetet vil at vi skal oppgi kilder. Og da er jeg godt fornøyd med svaret vi fikk. Vi kan ha en pragmatisk holdning til hvordan vi jobber med litteraturlisten. Referansene i eksamensoppgaven bør være nyttige og relevante, og oppgitt på en måte som gjør at leseren finner tilbake til kildene. Med andre ord omtrent akkurat det samme som jeg sier til mine elever på videregående skole. Det er ikke så farlig med detaljene i de forskjellige standardene for referansehåndtering. Det viktige er prinsippene om å bruke andres kunnskap fornuftig, redelig og sporbart.
Tiden løp fra oss, men vi fikk tid til et kort foredrag om Bruk av sosiale medier i undervisningen, ta gjerne en kikk på notatene her.
Til slutt på programmet stod det fire lynforedrag. Da skulle fire skolebibliotekarer si noen velvagte, lynkjappe ord. Først ut var Superbibliotekarene på Hamar Katedralskole med blant annet Liv Bjellastuen (beklager, har ikke notert meg navnet på de to andre!)
De fortalte i lynende fart om blant annet read-in café, kriminell uke, adventstid med juletre og kalender. Følg dem på instagram @superbibliotekarene og på bloggen http://superbibliotekarene.blogspot.no/
Så var det min tur! Jeg fortalte om et opplegg jeg har med boktrailere og opphavsrett på Rosthaug videregående skole. Ta en kikk på presentasjonen min, og gjerne også på undervisningsopplegget til Henning Fjørtoft om boktrailere. Eller ta en kikk på en helt ekte boktrailer fra en elev i Norge, eller en mediklasse i Sverige.
Jon Esteban Furøy fra Valdres videregående skole hadde et herlig innlegg han kaller “Fabulering rundt skolebibliotekets fremtid på 10 min”. Når det virker som om det er en konkurranse i å ikke ha lest, at det ikke er kult å være leser, å være kunnskapsrik, hva gjør skolebibliotekaren da? Vi pusher drømmer og bøker, men det er slitsomt å være ung, press fra alle kanter. Kommer bøkene sist? Og hva leser lærerne? Hva leser vi? Vi er viktige rollemodeller, vi kan være motkraft! Vi kan være “go-to-guy” på skolen, den som får ting til å skje. Vi må inkludere biblioteket i alt det som skjer på skolen, og ta på oss nye roller og hatter for å fortsatt være aktuelle.
Siv Christine Bjørang Jørstad fra Lørenskog videregående skole fortalte om et spennende prosjekt, “Den reflekterende ungdom”. Prosjektet er et resultat av at Lørenskog folkebibliotek engasjerer folk til debatt i “Det reflekterende rom”, men dit kommer ingen ungdom. Er de for late? Bryr de seg ikke? Eller vet de ikke helt hvordan de skal stå fram for sine egne meninger i det offentlige rom? I samarbeid med lokalavisa kjører skolen et undervisningsopplegg der elevene trener seg i retorikk og debatt-teknikk, øver seg på å stå fram med fullt navn og egne meninger. Dette vil jeg gjerne høre mer om!
Og så var det takk for i dag og vel hjem, jeg gleder meg til å samarbeide videre med dere alle sammen. Og håper å komme meg gjennom studiet, selv om begynner foreldrepermisjon i februar og må ta våren helt som den kommer.
