Blogg - hvorfor det?

Blogg er tema i studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid denne uka. Hvorfor det? Hvilken rolle spiller det om skolebibliotekaren kan noe om blogging? Om jeg blogger?

Tja. Kanskje det spiller en stor rolle? Det er viktig for meg at skolebiblioteket har en plass i den digitale virkeligheten på skolen. Jeg vil synes for elevene og de andre ansatte. Jeg vil bidra i skolens omdømmebygging overfor potensielle elever. Jeg vil delta i et nettverk av andre skoler og skolebibliotek. Jeg har litt av hvert jeg vil formidle! Så hvorfor ikke gjøre det i en blogg?

For meg er fordelene med blogg at jeg enkelt kan publisere tekst. Og så kan jeg enkelt dele den teksten med andre. Og de kan dele den videre. Jeg deltar aktivt i to blogger (i tillegg til denne studiebloggen), den ene er en bokformidlings-blogg, den andre er et nettsted for fagsaker og skolebibliotekpolitikk. Og nå ble jeg inspirert til å skrive litt om hvordan jeg bruker disse to bloggene i jobben min som skolebibliotekar!

Buskerud leser er en blogg som er starta av skolebibliotekarene i de videregående skolene i Buskerud, med en tanke om at vi skal samle våre tanker om bøker vi leser og dele dem med hverandre. Sånn kan vi få tips til innkjøp, tips til ting vi bør lese, anbefalinger til elevene våre. Vi kan bruke blogginnleggene til å lage egne bokprater og utstilllinger. Med merkelapper som "tynn bok", "kjærlighet" og "nynorsk" finner jeg lett tilbake til disse bøkene når de er etterspurt.

Og når jeg har lest ei bok, husker jeg den bedre og blir bedre til å formidle den hvis jeg har skrevet en liten blogg-tekst om den. Så jeg blogger om bøkene jeg leser først og fremst for min egen del, så for mine kollegaers del, og så kanskje til og med noen av elevene mine blir inspirert til å lese. Eller andre. Bloggen har ca 1500-2000 lesere i måneden, og det betyr jo at vi faktisk når fram til ganske mange med innleggene våre. Og det at vi er mange om å skrive gjør bloggen mer levende. Jeg skriver kanskje et innlegg eller to i måneden, men til sammen blir det kanskje fem eller ti innlegg hver måned. Da har vi plutselig mange gode tips til bøker vi kan formidle i bibliotekene våre, og en levende blogg på kjøpet.

Når jeg skriver om bøker jeg har lest på Buskerud leser, prøver jeg å skrive i en muntlig og personlig tone. Jeg vil ikke skrive akkurat det samme som står bakpå boka, og prøver å ha minst mulig handlingsreferat. Hvordan var min leseropplevelse? Hva vil jeg formidle til andre lesere? Hvem vil jeg få til å lese den, hvem vil jeg advare? Uten å skrive "passer for dem som liker enkle bøker uten særlig handling". Ikke enkelt. Bøker jeg ikke liker skriver jeg ikke om (eller, bøker jeg ikke liker leser jeg sjelden ferdig, så de kan jeg ikke skrive om).

Den andre bloggen jeg skriver for har en helt annen tone og agenda. Jeg er leder for Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole, NBF Skole. Vi har et nettsted der vi vil formidle hva vi jobber med og for, og spre informasjon og nyheter som er av interesse for dem som er interessert i skolebibliotek. Bloggverktøyet er wordpress, siden er satt opp av et firma og jeg signerer sjelden innleggene med eget navn. Her skriver jeg på vegne av en interesseorganisasjon, ikke meg selv. (NBF Skole jobber for at alle elever skal ha gode skolebibliotek. Bli gjerne medlem!)

Men det er veldig faglig utviklende, jeg må holde meg oppdatert på skolebibliotekpolitikk og alt som skjer i faget. Dette arbeidet gjør meg helt klart til en bedre skolebibliotekar. Jeg må løfte blikket ut fra egen skole og egen hverdag, og se hva som skjer rundt i landet på andre skoler, hva politikerne mener og hva som skjer i grunnskolene.

Det jeg har savnet i bloggingen min er egentlig en blogg der jeg kan reflektere rundt egen praksis. Og nå har jeg det og! Studiebloggen får være min private vei til å dele tekster og erfaringer jeg gjør meg som skolebibliotekar. Så får vi se hvor mye jeg har behov for å reflektere rundt og hvor mye tid jeg har til å gjøre det.

For det er kanskje ankepunktet mot blogg. En tidstyv? Jeg kunne fort bruke hele livet på å skrive om meg selv og faget mitt, uten at jobben min ble gjort av den grunn. Så blogging er et overskuddsfenomen. Men jeg passer på å ta meg tid til å følge med på blogger som berører mitt fagområde, fra folk som inspirerer meg og engasjerer meg. Det mener jeg er verdifull bruk av arbeidstid, det gjør at jeg klarer å holde meg faglig oppdatert sånn litt underveis og her og der, uten at det er et ork. Så hver morgen åpner jeg feedly-strømmen min, og scanner gjennom dagens blogg-overskrifter. Noen ganger leser jeg en, ofte ikke. Noen ganger deler jeg det jeg har lest videre på facebook eller twitter. Noen ganger lagrer jeg interessante lenker i diigo med et håp om å få lest dem senere. Når jeg kommer over en blogg eller et nettsted jeg vil følge med på, lagrer jeg dem i feedly. Det tar litt tid å sette opp første gangen, men så ruller og går det bare av seg selv, og jeg kan bruke lite tid på det i hverdagen.

Og nå kom jeg på det siste tipset mitt. Bare trykk på publiser! Ikke les så mange ganger, ikke finpuss og vær grundig. Bare publiser. Det kan alltids endres eller slettes. Publiser.







(Og nå etter at jeg egentlig hadde publisert, så jeg på klokka. Jeg har altså brukt 25 minutter nå på å reflektere over egen bloggpraksis, og gjøre ukesleksa på studiet. (minus å se forelesningene). Og sitte i skranken og låne litt inn og ut og småprate litt. Så vet du det også.)

Oppstartsamling på studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læring

Torsdag 6.november 6.november var det oppstartsamling for studiet Skolebibliotekets rolle i elevenes læringsarbeid. Her er min oppsummering av dagen, mest som en rydding i notater og tanker. Kanskje jeg skal kalle det min læringsstrategi? Skriv det ned, publiser, så husker jeg det sikkert bedre. Og kanskje noen andre plukker opp et og annet også.

30 skolebibliotekarer fra Buskerud, Akershus Hedmark og Oppland var i alle fall veldig klare for å sette i gang med ei spennende videreutdanning torsdag morgen. 

Bengt Jacobsen, leder for seksjon for opplæring i Akershus fylkeskommune ønsket oss velkommet og åpnet studiet. Han var imponert over innholdet i studiet, og var glad for sterkt fokus på samarbeid mellom skolebibliotekar og lærer. Han understreket den viktige rollen skolebibliotekarene kan spille i den digitale skolen, og håpet studiet kan være med å utjevne forskjellene i den rollen skolebibliotekaren har (eller tar) på hver enkelt skole.

Så var det klart for vår første forelesning: Kunnskapsorganisering i digitale medium med Arne Olav Nygard. En lærerik forelesning og jeg fikk lyst til å lære mer! Jeg tok notater i google-docs sammen med Rigmor Plikk, Åsne Hestnes og Siv Marit Ersdal, og har forkortet og ryddet opp litt hvis noen flere vil se her.

Så spiste vi lunsj. Som alltid noe av det mest interessante på sånne samlinger. Jeg savner alltid mer tid til å snakke med kollegaer, utveksle erfaringer og høre hva andre gjør. Og det fikk jeg gjort i lunsjen. Jeg snakket blant annet varmt om å gå i fra biblioteket. La det stå åpent og selvbetjent mens jeg gjør andre ting. For eksempel spiser lunsj og videreutdanner meg. Elever stjeler faktisk ikke, min erfaring er at de viser seg tilliten verdig og behandler biblioteket eksemplarisk enten jeg er der eller ikke. Så får det heller være at servicen av og til blir dårlig. Hvis jeg skal være “bundet til skranken” hele bibliotekets åpningstid blir det ikke mye undervisningsarbeid eller tid til samarbeid med lærere og utvikling av biblioteket.

Etter lunsj fikk vi presentert undervisningsopplegget. Nye forelesninger og refleksjonsoppgaver annenhver uke. En prosjektoppgave vi kan jobbe med i grupper eller selvstendig fra før jul og fram til mars. En individuell hjemmeeksamen i april. Dette ser spennende og overkommelig ut! Vi ble beroliget på at dette skal la seg kombinere med jobb, og at alle oppgavene skal kobles tett på egen praksis og arbeidssted.

Og det var sikkert flere enn meg som var spent på hvordan universitetet vil at vi skal oppgi kilder. Og da er jeg godt fornøyd med svaret vi fikk. Vi kan ha en pragmatisk holdning til hvordan vi jobber med litteraturlisten. Referansene i eksamensoppgaven bør være nyttige og relevante, og oppgitt på en måte som gjør at leseren finner tilbake til kildene. Med andre ord omtrent akkurat det samme som jeg sier til mine elever på videregående skole. Det er ikke så farlig med detaljene i de forskjellige standardene for referansehåndtering. Det viktige er prinsippene om å bruke andres kunnskap fornuftig, redelig og sporbart.

Tiden løp fra oss, men vi fikk tid til et kort foredrag om Bruk av sosiale medier i undervisningen, ta gjerne en kikk på notatene her.

Til slutt på programmet stod det fire lynforedrag. Da skulle fire skolebibliotekarer si noen velvagte, lynkjappe ord. Først ut var Superbibliotekarene på Hamar Katedralskole med blant annet Liv Bjellastuen (beklager, har ikke notert meg navnet på de to andre!)

De fortalte i lynende fart om blant annet read-in café, kriminell uke, adventstid med juletre og kalender. Følg dem på instagram @superbibliotekarene og på bloggen http://superbibliotekarene.blogspot.no/

Så var det min tur! Jeg fortalte om et opplegg jeg har med boktrailere og opphavsrett på Rosthaug videregående skole. Ta en kikk på presentasjonen min, og gjerne også på undervisningsopplegget til Henning Fjørtoft om boktrailere. Eller ta en kikk på en helt ekte boktrailer fra en elev i Norge, eller en mediklasse i Sverige.

Jon Esteban Furøy fra Valdres videregående skole hadde et herlig innlegg han kaller “Fabulering rundt skolebibliotekets fremtid på 10 min”. Når det virker som om det er en konkurranse i å ikke ha lest, at det ikke er kult å være leser, å være kunnskapsrik, hva gjør skolebibliotekaren da? Vi pusher drømmer og bøker, men det er slitsomt å være ung, press fra alle kanter. Kommer bøkene sist? Og hva leser lærerne? Hva leser vi? Vi er viktige rollemodeller, vi kan være motkraft! Vi kan være “go-to-guy” på skolen, den som får ting til å skje. Vi må inkludere biblioteket i alt det som skjer på skolen, og ta på oss nye roller og hatter for å fortsatt være aktuelle.

Siv Christine Bjørang Jørstad fra Lørenskog videregående skole fortalte om et spennende prosjekt, “Den reflekterende ungdom”. Prosjektet er et resultat av at Lørenskog folkebibliotek engasjerer folk til debatt i “Det reflekterende rom”, men dit kommer ingen ungdom. Er de for late? Bryr de seg ikke? Eller vet de ikke helt hvordan de skal stå fram for sine egne meninger i det offentlige rom? I samarbeid med lokalavisa kjører skolen et undervisningsopplegg der elevene trener seg i retorikk og debatt-teknikk, øver seg på å stå fram med fullt navn og egne meninger. Dette vil jeg gjerne høre mer om!

Og så var det takk for i dag og vel hjem, jeg gleder meg til å samarbeide videre med dere alle sammen. Og håper å komme meg gjennom studiet, selv om begynner foreldrepermisjon i februar og må ta våren helt som den kommer.

Bruk av sosiale medier i undervisningen

Det ble liten tid til dette foredraget om bruk av sosiale medier i undervisningen, men her er mine notater, notert sammen med Rigmor, Åsne og Siv Marit.

Hvordan oppnå læring, er et grunnleggende spørsmål. John Hattie lister opp fire punkter som forskning viser har betydning for læring. Det er 

• Vurdering underveis. 
• Klare standarder for god undervisning. 
• Ansvar for å håndtere uro og bråk 
• Struktur og tydelighet i undervisningen.

Har skolebibliotekaren en rolle her? Svaret må være ja. Men hva er den rollen? Hvordan tilrettelegger skolebibliotekaren for god læring? Hvordan jobber vi med klasseledelse? Hvordan legger vi til rette for læring når vi er inne i et klasserom? Hvordan legger vi til rette for læring i skolebiblioteket?

Og hvordan kan vi bruke teknologien for å “treffe” flere elever? En grunnregeler å ikke bruke digitale virkemidler hvis det ikke er nyttig for læringen. Forskningen gir noen konsekvenser for bruk av IKT i undervisningen. Det er viktig å ha gode relasjoner. Det er viktig å ha godt planlagt undervisning, og planlegge når digitale metoder er nyttige. Faglig pedagogisk kompetanse hvor IKT brukes i faglig sammenheng for å oppnå faglige mål. Synliggjør elevens læringsarbeid, krav til testing , klar evaluering. Forebygge og forhindre uro, f.eks ved innsikt i skjermer.

Påstand: Elevene er ikke så gode på multitasking, men de er flinke til å “switche”

Påstand: De flinke elevene er alltid flinke, fordi de er flinke på læringsprosesser og strategier. De svake elevene er ikke flinke på læringsprosesser. De trenger hjelp og støtte til å finne veien til målet/læringa.Dem må vi hjelpe å skru av og holde fokus.

Digitale skiller fantes i like stor grad før pc-en, det handler mest om dette med læringsprosesser, det er dette de svake elevene ikke kan. Hvordan kan vi lære dem dette?

Trenger å lære opp elevene i et “faglig bruksmønster”. Det de bruker pcen til i fritida må de gjøre i fritida.

Basert på Krumsvik fikk vi følgende råd:

• Vær en tydlelig leder i klasserommet.
• Planlegg godt. Ha god struktur på timene. Dårlig struktur =Utenomfaglig bruk
• Vær en vandrende pedagog, ta ansvar for alle elevene i rommet.
• Korte frister gir bedre læringstrykk. Krev innlevering ofte.
• Vær klar på om pc skal være oppe eller nede i timen.
• Digitale læremiddel må være knyttet til læringsmål.
• Vurder og forklar sanksjoneringer.

Tida forsvant før vi rakk noe om sosiale medier. Det kommer seinere i kurset.

Kunnskapsorganisering i digitale medium, første forelesning på studiet.

Kunnskapsorganisering i digitale medium var vår aller første forelesning på studiet Skolebibliotekets rolle i elevenes læringsarbeid. Det var en interessant forelesning der vi fikk se utviklingen av måten vi organiserer kunnskap på gjennom historien. Her er mine notater fra forelesningen, notert i google docs sammen med Åsne, Rigmor og Siv Marit.

Arne Olav Nygard understreket hvor viktig tekst og tekstforståelse er i dag. Det er ikke lenge siden lese- og skrivesvake kunne ta praktiske yrkesveier og klare seg godt. I dag er det ingen yrker som ikke stiller store krav til tekstkompetanse.

Historisk har nye måter å organisere kunnskap på alltid blitt sett på som en utfordring. Hvordan skulle elevene oppnå ekte forståelse når de bare kunne lese seg til fakta? Det var en problemstilling allerede i antikken. I dag er det en ny flytting, der vi ikke engang trenger å lære fakta utenat, oversikten blir viktigere enn detaljekunnskap. Skolens vurderings og eksamensformer tester hva elevene husker, ikke deres evne til å finne, forstå og ta i bruk kunnskap.

Nygard beskriver en skolehverdag der elevene får lov til å melde seg ut av undervisningen og gjemme seg bak pc-skjermene. Dette går greit for de flinkeste elevene, de klarer å svitsje mellom underholdning og læring. De svake elevene klarer ikke de raske byttene, forsvinner inn i sin egen verden og melder seg ut. Elevene sier at de ikke er villige til å ta ansvaret for å holde fokus selv, og ber om at læreren tar ansvaret for dem.

Skriftkulturen har endret seg. Nå er det deltakelse og samarbeid som gjelder. Læreplanen har tatt dette opp i seg blant annet i de grunnleggende ferdighetene (lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter). Lesing er grunnlaget, det er en forutsetning for de andre grunnleggende ferdighetene. 

Nye tekstsjangere utfordrer den tradisjonelle norsklærerrollen og lærerplanenes sjangerbegrep. Det er nye kreativ skriving i bloggverdenen, med dialektinnslag, sjargong og engelsk, ufullstendige setninger og referanser til annen populærkultur innen spill, musikk og sosiale medier. Men tas dette på alvor i skolen? Bruker vi det?

Samarbeids og delingskulturen på nett gjør også at kildebruk i eget tekstarbeid på skolen virker vanskelig. For er det juks å basere seg på andres tanker? Populækultur og musikk baserer seg i stor grad på remix, for eksempel. Mange mangler kompetanse på kildebruk og kan beskyldes for plagiat uten selv å ha en bevissthet om at de har plagiert.

Elever bruker google/wikipedia før læreboka når de gjør lekser. Sier at de er selvlærte på nett og informasjonsøking. Dette bør skolen og skolebibliotekarer ta mer ansvar for å lære dem.

OECD snakker om New Millenium Learners. Verden er foranderlig - det er den nye normen på alle nivå. Dagens skoleelever er digital natives, de er født inn i den digitale verden. Vi som husker 00:00 fra de gamle VHS-spillerene er digital immigrants, innflyttere i den digitale verden. Og det er vi som skal lære de digitalt innfødte hvordan de navigerer i den digitale verden. Da må vi stille oss selv spørsmål som hva er kunnskap? Det du klarer å lære deg utenat til eksamen? Det du klarer å “bunkre opp og elge ut av deg”? Kunnskapen som ligger inne i hammeren og måten den brukes på i praksis?

Skolen har definisjonsmakt, vi “eier” rettighetene til hva som skal kalles lesing og skriving, vi er forvalterne av tekstkulturen. Det er bestemte forestillinger om hva elevarbeid bør være. Det bør være originalt, individuelt, autonomt, stabilt, kanonisk. Dette (voldsomme) idealet er basert på Gutenberg og kalles for Gutenberg parentesen. Tradisjonelt har kunnskap vært direkte overførbart fra lærer til elev. Men den nye tekskulturen er ikke sånn. Den ligner tekstkulturen før Gutenberg og den trykte bokkulturen, nå handler det om samplin, remix, lån, tilpassing, omforming, rekontekstualisering og kollektivt arbeid.

Nytt studie - ny blogg

Skolebibliotekarer i Akershus, Hedmark, Buskerud og Oppland har fått muligheten til å delta på studiet Skolebibliotekets rolle i elevenes læringsarbeid 2014/2015. Oppgaven før første samling er "Lag en blogg". Så her er den.