onsdag 6. april 2016

Kildebruk og referanseverktøyet i word - Lillehammer 6.april 2016


Togturen til Lillehammer var en bonus.
Mye lesetid, litt arbeidstid.
Jeg er så glad når jeg får snakke om det jeg liker best å jobbe med! Skolebibliotekarene i videregående skole i Oppland inviterte meg til sitt fagforum på Lillehammer 6.april for å gjøre nettopp det.

Jeg underviser ofte i kildebruk på Rosthaug videregående skole. Jeg har snakket mye med lærerne om hvordan vi best kan lære elevene å sitere, henvise og lage kildelister sånn som læreplan og eksamen krever. Hvordan vi kan lage oppgaver som trener elevene i å skrive en tekst basert på andres tekst. Hvordan analysere, drøfte og vurdere fagtekster og skjønnlitterære tekster. Hva skal vi kreve av dem på kildebruk?

Det finnes en god del punkter i læreplanene og i eksamensveiledningene som er utgangspunkt for hvordan vi vil jobbe med kildebruk (sitat, henvisning, kildeliste) på Rosthaug videregående skole. Kildekritikken er også en del av det, men det får bli en annen historie.


Jeg nevner blant annet en del lenker til planer der kildebruk tas opp:
Jeg bruker gjerne referanseverktøyet i word sammen med elevene. For meg er det passelig enkelt og krever ingen forberedelser fra elevene. Det er kjent programvare, og de skjønner raskt hvordan det virker. Forutsatt at de skjønner poenget med kildebruk.

Og poenget er - sitering, henvisning og kildeliste henger sammen. I kildelista skal leseren finne nok opplysninger til å finne igjen kilden du viser til. Når du bruker informasjon fra en kilde i teksten din siterer du. Og når du siterer, må du fortelle leseren hvilken av kildene i kildelista akkurat dette sitatet kommer fra, med en henvisning. 

Så enkelt er det å legge inn kilder og markere sitat i word. Bare prøv!

onsdag 18. november 2015

Informasjonskompetanse


Foto: Kristin Berglid

Tirsdag 17.november holdt jeg foredrag på konferansen Vidunderlige nye verden, kunnskapsformidling i den digitale tidsalder. Her er presentasjonen min, jeg håper den kan være nyttig. Mot slutten av den ligger det også en lenke til en presentasjon jeg bruker når jeg underviser elever i kildebruk på videregående skole.

Ellers var det en fin dag med godt faglig innhold. Jeg var med på en samskriving av notater underveis, som nå har blitt til et enkelt referat. Det kan du gjerne lese, om du vil vite mer om hva som skjedde på konferansen. 

Jeg kom dessverre ikke på konferansen før litt etter Rune Krumsvik hadde begynt å snakke. Men det hadde jeg en veldig god grunn til, og den kan du lese om på nettsidene til NBF Skole.

Det ble rett og slett en knalldag for en skolebibliotekar som egentlig er hjemme i permisjon. 

onsdag 6. mai 2015

Oppsummering - har jeg lært noe?

Vi er blitt bedt om å evaluere studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid, av både Nyweb - som tilbyr kurset i samarbeid med UiS og fylkene som har bestilt studiet og for min del, betalt halvparten av studieavgiften for meg som student i Buskerud. Evalueringene var utformet litt forskjellig, men i hovedsak spør de jo om det samme - hvordan har det vært? Og det har jo flere spurt om, hvordan har egentlig studiet vært? Tja - vil du ha det korte svaret eller det lange?

Det korte svaret er - veldig bra! At det er opprettet et studiepoenggivende studie ved et studiested som i hovedsak utdanner lærere, og at fylket mitt har satt seg ned og tenkt gjennom hvilken kompetanse de vil at jeg som skolebibliotekar skal ha, og så har bestilt et studie for at jeg skal få den kompetansen - det er jo fantastisk! OK - det var kanskje en veldig lang setning til å være et kort svar. Men jeg har et lengre svar også. 

Det lange svaret blir kanskje at JA - det er en fantastisk god idé. Men som vanlig når vi jobber med skolebibliotek, så er det mangel på fagfolk og forskere som faktisk kjenner feltet og kan vise oss hvordan vi bør jobbe for å spille en rolle i elevenes læringsarbeid. Nyweb kjenner skolen, men ikke skolebibliotekene. De er gode på digitale verktøy i skolen, men vender spørsmålet og ber meg selv finne ut hvordan skolebiblioteket passer inn i den digitale skolen.

Det er for så vidt ikke en mangel ved studiet. For skolebibliotekene er veldig forskjellige, har helt forskjellige rammer og vi skolebibliotekarer velger forskjellige måter å drive skolebibliotek på. Og denne forskjelligheten er jo både det fantastiske og det forferdelige for skolebibliotekene. For noen skoler og skolebibliotekarer synes det er helt ok å drive et skolebibliotek som ordner med lærebøker og andre administrative oppgaver. Noen satser alt på litteraturformidling eller kulturvirksomhet. Noen jobber mest med informasjonskompetanse og vil bare være digitale. De fleste prøver å få til alt, med få ressurser og varierende kompetanse. Mange er bibliotekarer, med tre år på høyskole i bagasjen. Noen har forskjellige tilleggsutdannelser. Noen er kanskje lærere. Vi jobber i tillegg på veldig forskjellige skoler, og det bør være forskjell i hvordan skolebibliotekene jobber fra små skoler til store, og fra yrkesfagskoler til rene studiespesialiserende. Skolene er forskjellige, noen har ledelse som inkluderer skolebibliotekene i utviklingsarbeidet ved skolen, andre skoler gjør det i mindre grad. Hvor vil jeg? Si det. Jeg ser iallfall at å undervise 30 skolebibliotekarer med så forskjellige forutsetninger må være utfordrende.

Så hva har jeg lært?
En av de første oppgavene vi fikk var å presentere oss, si noe om rammene for skolebiblioteket vårt og fortelle om "kjepphestene" våre. (Jeg har delt min presentasjon her.) Også seinere refleksjonsoppgaver har gitt meg muligheten til å reflektere over min skole og mitt skolebibliotek, samtidig som jeg har fått lese og diskutere hvordan kollegaene mine har det. Og det er lærerikt! 


Jeg har skrevet en prosjektoppgave om hvordan skolebiblioteket kan bruke wiki. Jeg har skrevet eksamensoppgave om informasjonskompetanse og literacy. Jeg har lært hva literacy er, det er nemlig ikke å kunne lese og skrive, som jeg kanskje trodde før. Selv etter å ha levert eksamensoppgave om begrepet er jeg ikke helt sikker på hva det er, men det er iallfall de ferdighetene du trenger for å tilegne deg kunnskap. Og gjerne også måten du forholder deg til kunnskapen, dine literacy-praksiser. Og informasjonskompetanse er en av disse tilgangs-kompetansene, noen av de ferdighetene du trenger for å forstå verden. Og skolebiblioteket, ja, vi kan bidra til å gjøre elever informasjonskompetente, og dermed hjelpe dem til å lære og forstå alt de trenger her i livet.


Jeg anbefaler altså studiet - absolutt! Neste år har de kanskje fått bukt med noen barnesykdommer, tatt bort Google reader-foredraget og plukka opp noen flere gode praksiseksempler fra skoler som bruker skolebiblioteket planmessig til å øke elevenes læringsarbeid. Jeg håper absolutt på at det blir en modul 2 i studiet, gjerne en som går mer inn i hvordan jeg kan veilede elevene både en til en i skolebiblioteket og i klasse-situasjoner. Jeg er jo ikke bare bibliotekar. Jeg er skolebibliotekar, og da må jeg lære meg ganske mye om å være lærer også, skal jeg ha en jobb i den digitaliserte framtida. Flytte bøker og hysje på lesesalen er heldigvis ikke etterspurt kompetanse i skolen i 2015. 

Pensum og lesetips

Pensumlista på studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid  er full av godbiter for den som er interessert i digital skoleutvikling og skolebibliotek. 

Mine favoritter fra pensum og mitt selvvalgte pensum:

Marte Blikstad-Balas - Det digitale klasserommet: Oppdatert på fag eller Facebook.  
og Blikstad-Balas sammen med Høgenes - Wikipedias inntog på kildelista-  holdninger blant lærere og elever til Wikipedia i en skolekontekst

NIFU-rapporten Evaluering av program for skolebibliotek - innledningen og kapittel 1 må leses av alle som bryr seg om skole og skolebibliotek. Forskningsbasert oppsummering av alt hva skolebibliotek er og kan være.

Louise Limberg og Lundhs antologi om Skolbibliotekets roller i förandrade landskaper og Limbergs bok Skolbibliotekts pedagogiske roll Begge er tilgjengelige i PDF, og bør leses.

Rune Krumsvik, Ola Erstad, Leif Harboe og Svein Østerud er også forfattere på lista. Og en bok jeg har brukt mye - Skriv i alle fag! Argumentasjon og kildebruk i videregående skole, av Karl Henrik Flyum m. fl, Universitetsforlaget 2011.

Udir.no er også selvsagt lesestoff - læreplaner, rammeverk for grunnleggende ferdigheter, den generelle delen av læreplanen, vurdering for læring og mye mer.

Så bare sett i gang og les, bibliotekarer!

Skolebiblioteket i den digitalt kompetente skolen

I februar fikk vi i oppgave å se på hvordan skolebiblioteket passer inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent. Ola Erstad har laget en modell av hvordan forskjellige betingelser påvirker skolens arbeid med digital kompetanse, og vi skulle se skolebiblioteket i forhold til denne modellen.
IMG_2569.JPG
Erstad, Ola: Digital kompetanse I skolen, Universitetsforlaget, 2010


Hvordan passer skolebiblioteket inn i skolens arbeid med å være digitalt kompetent? På alle områder. Det kan regnes som en del av optimal infrastruktur, det inngår i fleksible rammevilkår og arbeidsmiljø. Skolebiblioteket kan og bør bidra til læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt, sette elevene i stand til å være aktive kunnskapsprodusenter og jobbe med innovative digitale læringsressurser. Disse faktorene kan til en viss grad oppfylles uavhenging av de to siste, helhetlig strategiarbeid hos ledelsen og visjonære styringsdokumenter. Men uten at skolebiblioteket ses i sammenheng med den digitalt kompetente skolen i ledelsens strategiarbeid og i styringsdokumentene, visjonære eller ikke, vil ikke skolebiblioteket ha den gjennomslagskraften jeg mener det kan ha i den digitalt kompetente skolen.

Jeg tenker at om skolen ønsker å jobbe systematisk og målretta med den digitale kompetansen og sette i gang et utviklingsarbeid på området, så vil de ha mye å tjene på å tenke at skolebiblioteket er en av drivkreftene i utviklingsarbeidet. Skolebibliotekaren har kontaktflater mot alle elever og ansatte, kan bevege seg fritt mellom fagområder, seksjoner og studieretninger og kan være en stor ressurs i utviklingsarbeidet. Det forutsetter at ledelsen involverer og inkluderer skolebibliotekaren/skolebiblioteket i det helhetlige strategiarbeidet og gir det plass i styringsdokumentene. Er ikke infrastrukturen på plass eller rammevilkårene fleksible nok (for eksempel for liten stillingsprosent, for stor arbeidsmengde på andre områder), går det ikke. Men om  man får til et samarbeid rundt Erstads modell om betingelser for en digitalt kompetent skole er jeg overbevist om at skolebiblioteket kan være et verktøy for ledelsen til å drive fram utviklingen. 

Og en betingelse som ikke kommer til syne i modellen, sannsynligvis fordi den er underforstått og selvsagt - den digitalt kompetente skole må i alle områder understøtte læringsarbeidet. Det er ekstra viktig å huske på for skolebiblioteket. Ingenting av det vi driver med av utviklingsarbeid eller arbeid med læreres kompetanse i pedagogisk bruk av ikt eller elevens som aktive kunnskapsprodusenter eller noe som helst, skal ha andre mål enn å støtte læringen. I det øyeblikket digital kompetanse blir noe "i tillegg til" undervisningen / noe som de pusler med på biblioteket / noe som ledelsen tvinger oss til, da er vi på villspor. 

Presentasjon og kjepphester

En av oppgavene på studiet var å presentere meg selv og rammene for mitt arbeid. Det var veldig nyttig å lese mine medstudenters presentasjoner. Vi har mye felles, og mye er forskjellig. Jeg skulle gjerne sett alle presentasjonene publisert! Men her er iallefall min, i 3 punkter - presentasjon, rammevilkår og kjepphester. 


1 - Presentasjon. 

Jeg er Mari Hopland, bibliotekleder på Rosthaug videregående skole siden april 2014. Bachelor i bibliotek og informasjonsvitenskap fra HiO i 2006, før det et mellomfag i fransk. Leder av Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole.

2 - Rammevilkår. 

Rosthaug videregående skole er en kombinert skole med ti studieretninger, både studieforberedende og yrkesforberedende linjer fordelt på to studiesteder, Rosthaug (500 elever) og Buskerud (200 elever). Ca 700 elever og 170 ansatte. 2,1 årsverk i biblioteket,  fordelt på meg, 100% bibliotekleder og en assistent 50% på studiested Rosthaug, og en bibliotekar 60% med arbeidssted på skolens andre studiested Buskerud. Biblioteket på Rosthaug er åpent fra 8-15.15 hver dag, dvs i skolens undervisningstid. Biblioteket på studiested Buskerud er åpent tre dager i uka, 8-15.15. I 2015 er jeg i foreldrepermisjon, og mine to kollegaer har begge økt stillingene til 100% og klarer seg uten meg. 

Jeg deltar fast i på møter i norsk-seksjonenen, men er også på seksjonsmøter i andre seksjoner/avdelinger ved behov. Var på runde til både fellesfagene og studieretningene ved skolestart. Blir tatt godt imot. Organisatorisk er skolebiblioteket plassert under opplæringsleder (avdelingsleder) med ansvar for norsk, språk og bibliotek. Jeg deltar på  kurs/møter/planlegging sammen med pedagogisk personale ved skolen, og både formelt og uformelt er jeg en del av kollegiet.

3 - Kjepphester. 

Fram til jeg startet i april har skolebiblioteket på Rosthaug i stor grad vært en boksamling, med sporadisk samarbeid med lærere. Jeg jobber for å endre på det, at skolebiblioteket skal være en læringsarena for elevene og samarbeidspartner i planlegging og gjennomføring av undervisningen. 

Skolebiblioteket er her for at elevene våre skal lære mer, og lære bedre. Leseferdigheter er viktig, alle elevene måre må kunne lese. Det kan de ikke. Det vil jeg jobbe med lærerne for å øke. Og der bøkene i biblioteket før var det opplagte stedet å hente kunnskap utenom læreboka, er det ikke lenger sånn. Det betyr ikke at jeg skal svare -Nei, det har vi ikke noe om, når elevene spør om oppdaterte byggeforskrifter eller ebolakrisen. Det betyr at jeg kan hjelpe dem og lærerne å finne fram på nett, finne kunnskap der den er. Og forstå den og bruke den fornuftig og riktig, ved hjelp av blant annet kildekritikk og kildebruk. Biblioteket har altså minst to hoder - lesing på den ene skulderen, og læring, kunnskap og informasjon på den andre. Det er det jeg mener med utvikling fra boksamling til læringsarena, som nok er min kjepphest nr 1. 

tirsdag 2. desember 2014

Blogg - hvorfor det?

Blogg er tema i studiet Skolebibliotekets rolle for elevenes læringsarbeid denne uka. Hvorfor det? Hvilken rolle spiller det om skolebibliotekaren kan noe om blogging? Om jeg blogger?

Tja. Kanskje det spiller en stor rolle? Det er viktig for meg at skolebiblioteket har en plass i den digitale virkeligheten på skolen. Jeg vil synes for elevene og de andre ansatte. Jeg vil bidra i skolens omdømmebygging overfor potensielle elever. Jeg vil delta i et nettverk av andre skoler og skolebibliotek. Jeg har litt av hvert jeg vil formidle! Så hvorfor ikke gjøre det i en blogg?

For meg er fordelene med blogg at jeg enkelt kan publisere tekst. Og så kan jeg enkelt dele den teksten med andre. Og de kan dele den videre. Jeg deltar aktivt i to blogger (i tillegg til denne studiebloggen), den ene er en bokformidlings-blogg, den andre er et nettsted for fagsaker og skolebibliotekpolitikk. Og nå ble jeg inspirert til å skrive litt om hvordan jeg bruker disse to bloggene i jobben min som skolebibliotekar!

Buskerud leser er en blogg som er starta av skolebibliotekarene i de videregående skolene i Buskerud, med en tanke om at vi skal samle våre tanker om bøker vi leser og dele dem med hverandre. Sånn kan vi få tips til innkjøp, tips til ting vi bør lese, anbefalinger til elevene våre. Vi kan bruke blogginnleggene til å lage egne bokprater og utstilllinger. Med merkelapper som "tynn bok", "kjærlighet" og "nynorsk" finner jeg lett tilbake til disse bøkene når de er etterspurt.

Og når jeg har lest ei bok, husker jeg den bedre og blir bedre til å formidle den hvis jeg har skrevet en liten blogg-tekst om den. Så jeg blogger om bøkene jeg leser først og fremst for min egen del, så for mine kollegaers del, og så kanskje til og med noen av elevene mine blir inspirert til å lese. Eller andre. Bloggen har ca 1500-2000 lesere i måneden, og det betyr jo at vi faktisk når fram til ganske mange med innleggene våre. Og det at vi er mange om å skrive gjør bloggen mer levende. Jeg skriver kanskje et innlegg eller to i måneden, men til sammen blir det kanskje fem eller ti innlegg hver måned. Da har vi plutselig mange gode tips til bøker vi kan formidle i bibliotekene våre, og en levende blogg på kjøpet.

Når jeg skriver om bøker jeg har lest på Buskerud leser, prøver jeg å skrive i en muntlig og personlig tone. Jeg vil ikke skrive akkurat det samme som står bakpå boka, og prøver å ha minst mulig handlingsreferat. Hvordan var min leseropplevelse? Hva vil jeg formidle til andre lesere? Hvem vil jeg få til å lese den, hvem vil jeg advare? Uten å skrive "passer for dem som liker enkle bøker uten særlig handling". Ikke enkelt. Bøker jeg ikke liker skriver jeg ikke om (eller, bøker jeg ikke liker leser jeg sjelden ferdig, så de kan jeg ikke skrive om).

Den andre bloggen jeg skriver for har en helt annen tone og agenda. Jeg er leder for Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole, NBF Skole. Vi har et nettsted der vi vil formidle hva vi jobber med og for, og spre informasjon og nyheter som er av interesse for dem som er interessert i skolebibliotek. Bloggverktøyet er wordpress, siden er satt opp av et firma og jeg signerer sjelden innleggene med eget navn. Her skriver jeg på vegne av en interesseorganisasjon, ikke meg selv. (NBF Skole jobber for at alle elever skal ha gode skolebibliotek. Bli gjerne medlem!)

Men det er veldig faglig utviklende, jeg må holde meg oppdatert på skolebibliotekpolitikk og alt som skjer i faget. Dette arbeidet gjør meg helt klart til en bedre skolebibliotekar. Jeg må løfte blikket ut fra egen skole og egen hverdag, og se hva som skjer rundt i landet på andre skoler, hva politikerne mener og hva som skjer i grunnskolene.

Det jeg har savnet i bloggingen min er egentlig en blogg der jeg kan reflektere rundt egen praksis. Og nå har jeg det og! Studiebloggen får være min private vei til å dele tekster og erfaringer jeg gjør meg som skolebibliotekar. Så får vi se hvor mye jeg har behov for å reflektere rundt og hvor mye tid jeg har til å gjøre det.

For det er kanskje ankepunktet mot blogg. En tidstyv? Jeg kunne fort bruke hele livet på å skrive om meg selv og faget mitt, uten at jobben min ble gjort av den grunn. Så blogging er et overskuddsfenomen. Men jeg passer på å ta meg tid til å følge med på blogger som berører mitt fagområde, fra folk som inspirerer meg og engasjerer meg. Det mener jeg er verdifull bruk av arbeidstid, det gjør at jeg klarer å holde meg faglig oppdatert sånn litt underveis og her og der, uten at det er et ork. Så hver morgen åpner jeg feedly-strømmen min, og scanner gjennom dagens blogg-overskrifter. Noen ganger leser jeg en, ofte ikke. Noen ganger deler jeg det jeg har lest videre på facebook eller twitter. Noen ganger lagrer jeg interessante lenker i diigo med et håp om å få lest dem senere. Når jeg kommer over en blogg eller et nettsted jeg vil følge med på, lagrer jeg dem i feedly. Det tar litt tid å sette opp første gangen, men så ruller og går det bare av seg selv, og jeg kan bruke lite tid på det i hverdagen.

Og nå kom jeg på det siste tipset mitt. Bare trykk på publiser! Ikke les så mange ganger, ikke finpuss og vær grundig. Bare publiser. Det kan alltids endres eller slettes. Publiser.







(Og nå etter at jeg egentlig hadde publisert, så jeg på klokka. Jeg har altså brukt 25 minutter nå på å reflektere over egen bloggpraksis, og gjøre ukesleksa på studiet. (minus å se forelesningene). Og sitte i skranken og låne litt inn og ut og småprate litt. Så vet du det også.)